Huslån - Lån med pant
Grovt sett kan man dele opp lån i to kategorier:
- Lån med sikkerhet i bolig
- Lån uten sikkerhet (forbrukslån)
Lån med sikkerhet
Banker ønsker å sikre seg mot økonomisk tap ved å ta pant eller sikkerhet i dine eiendeler når du låner penger. Dette kan for eksempel være bolig, hytte, tomt, bil eller båt, eller andre eiendeler som har verdi og kan selges. Måten dette skjer på er at dersom du ikke klarer å betale for deg, så kan banken med loven på sin side, selge eiendelen det er tatt pant i for å få tilbake det du skylder dem.
- Krav til lån: En kredittsjekk for et boliglån/huslån er ofte mer omstendelig enn ved et forbrukslån uten pant, og inneholder ofte et personlig møte med banken. De er naturligvis opptatt av lønnssituasjon og å finne fornuftige låntakere. Men så lenge banken har god nok sikkerhet i dine eiendeler, er de mindre opptatt av din tidligere betalingshistorikk. Lån med pant egner seg derfor bedre for folk med betalingsanmerkninger.
- Hvor mye penger: Et typisk boliglån med sikkerhet i boligen er på over NOK 500 000. Du kan i prinsippet låne så mye penger du vil, bare du kan overbevise banken om at du har høy nok lønn og eiendeler banken kan ta pant i.
- Hva pengene kan brukes til: Når banken krever sikkerhet i noe, og du ikke har noen verdifulle eiendeler du kan ta pant i, vil de kreve at du bruker lånet på å kjøpe for eksempel en bolig. Dersom du allerede har et boliglån som du har delvis nedbetalt, kan man ofte ta opp mer lån med sikkerhet i boligen, til kjøp av for eksempel bil eller båt. Å ta opp mer lån på huset er oftest billigere enn billån.
- Hvor høye renter: Pant og sikkerhet reduserer altså sannsynligheten for at banken taper penger, og dermed kan de tilby en lavere rente til deg når du har et lån med sikkerhet, for eksempel et boliglån. Renten avhenger av hvor stor del av boligen som skal finansieres, inntekt, pengemarkedsrente satt av Norges Bank, din betalingshistorikk, nedbetalingstid, flytende eller fastrente, for å nevne noen. Rentene ligger vanligvis mellom 6% til 8 %. På midten av 1980-tallet var rentene ofte 12 % - 20 %, mens i 2009 fikk man lån helt ned til 3 %.
- Vanlige gebyrer: Etableringsgebyr er et vanlig engangsgebyr ved opprettelse av boliglån. I tillegg har man ofte et årlig termingebyr på et par hundre kroner, Staten krever også et tinglysningsgebyr når man sikrer et lån. Enkelte banker som Skandiabanken, spanderer dette gebyret på sine kunder.
- Nedbetalingstid: Boliglån har ofte nedbetalingstid på mellom 15 og 40 år. I mange tilfeller kan man betale ned lånet tidligere dersom man har mulighet til det. Ved rammelån kan man selv bestemme når man vil betale avdragene.