Frihetslånet
Bankene har ulike navn på sine lån. Det kan være Frihetslånet, Mulighetslånet, Universallån, Flexilån, Norgeslån osv. I prinsippet er alle disse lånene svært like, og fellesbetegnelsen er at de er lån uten pant. Grovt sett kan man altså dele opp lån i to kategorier:
- Lån uten sikkerhet (forbrukslån)
- Lån med sikkerhet (typisk boliglån)
Lån uten sikkerhet
Lån uten sikkerhet er typisk forbrukslån hvor man ikke stiller noen som helst form for sikkerhet for lånet. Et forbrukslån uten pant betyr ikke at din bank ikke kan tvangselge dine eiendeler for å få tilbake sitt tilgodehavende dersom du ikke betaler tilbake. Et forbrukslån uten sikkerhet betyr bare at bankene ikke får noen bestemt betalingsprioritet når eiendelene dine må selges på tvangsauksjon. Dette gir bankene en større risiko ved å låne ut penger til deg, og denne usikkerheten er den viktigste årsaken til at renten på forbrukslån som regel er høyere enn for sikrede lån. Man kan i prinsippet ta opp så mange forbrukslån man vil, siden det i Norge ikke finnes noe offentlig gjeldsregister.
- Krav til lån: Bankene vil ofte kreve å få se selvangivelsen din, hvor de fleste velger å føre opp gjeld, fordi man får skattefradrag for renter. Mange banker vil også kreve at du tjener minst netto NOK 150 000 - 200 000 i året, og at du ikke har noen betalingsanmerkninger. Dette kalles en kredittsjekk. Du må også være over 18 år, men mange banker låner ikke ut til folk under 25 år.